V E D T E K T E R 
for
Linderudveien Boligsameie

(Endret i sameiermøte 28. april 1999 i samsvar med reglene i lov av 23. mai 1997 nr. 31, samt endret etter ordinært sameiermøte 21. mars 2024).

 
  • Sameiets navn er Linderudveien Boligsameie. Sameiet er opprettet ved oppdelingsbegjæring tinglyst 7. juli 1983.

  • Eiendommen gnr 88 bnr 284 i Oslo ligger i sameie mellom de eierseksjoner som tomten og bebyggelsen er oppdelt i. For hver seksjon er det fastsatt en sameiebrøk som uttrykker sameieandelens størrelse.

    Tomten og alle deler av bebyggelsen som ikke etter oppdelingen omfattes av bruksenheter med enerett til bruk, er fellesarealer.

  • Den enkelte sameier har full rettslig rådighet over sin seksjon, herunder rett til salg, bortleie og pantsettelse. Erverver av seksjon og leier av bruksenhet skal godkjennes av styret før overtakelse eller innflytning finner sted. Godkjenning kan bare nektes dersom det foreligger saklig grunn.

  • Den enkelte sameier har enerett til å bruke sin bruksenhet og rett til å benytte fellesarealene til det de er beregnet eller vanlig brukt til og for øvrig til bruk som er i samsvar med tiden og forholdene. Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at de på urimelig eller unød-vendig måte er til skade eller ulempe for andre sameiere.

    Sameiermøtet kan vedta og endre husordensregler med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Sameierne plikter å følge de husordensregler som til enhver tid er fastsatt. Brudd på husordensreglene anses som brudd på sameiernes forpliktelser overfor sameiet.

  • Alle felleskostnader fordeles mellom sameierne etter sameiebrøkene. Styret fastsetter

    akontobeløp som skal innbetales forskuddsvis pr. måned av den enkelte sameier.

    For felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sam¬eier i forhold til sin sameie¬brøk.

    Styret skal påse at felleskostnader blir dekket av sameiet, slik at man unngår at kreditorer gjør krav gjeldende mot de enkelte sameiere for sameiernes felles forpliktelser.

  • 6.1 Vedlikehold

    Sameierne plikter å holde leiligheten i forsvarlig stand slik at andre deler av bygningen ikke påføres skade. Ved mistanke om dette, har styret rett til å inspisere leiligheten.


    6.2 Skade, feil eller mangler

    Sameieren må erstatte alle skader på eiendommen som skyldes sameieren selv, husstandsmedlemmer, leietakere eller andre som sameieren har gitt adgang til leiligheten eller til eiendommen ellers.

    Oppdager beboeren skade, feil eller mangler som han ikke mener seg berettiget til å utbedre, plikter han likevel straks å melde forholdet til vaktmester.


    6.3 Bruken av leiligheten

    Det må ikke foretas bygningsmessige forandringer av leiligheten som kan svekke bygningens konstruksjon eller føre til ubehageligheter, fare eller ulempe for beboere og andre.


    6.4 Vannkraner, lekkasje mv.

    Alle kraner skal skrues godt igjen, slik at de ikke drypper. Beboerne må sørge for at avløpsrør for vasker, WC og sluk ikke tilstoppes.

    Skader som er forårsaket av åpne kraner, tilstoppede rør mv. må utbedres og utgiftene dekkes av sameier. Dette kan også gjelde skade på annen leilighet.
    Ved skade eller lekkasje på VVS-anlegg mv., som gjør øyeblikkelig inngripen nødvendig, varsles vaktmester umiddelbart.


    6.5 Utskifting mv. av vinduer, inngangs- og verandadør og sluk.

    Sameieren er ansvarlig for vedlikehold, reparasjon og utskifting av vinduer, inngangs- og verandadør.

    Før utskifting finner sted, kontakt styret slik at riktig fabrikat og riktig fabrikat dvs. fra NORDAN blir brukt og at riktig utførelse blir valgt.

    Sameieren er ansvarlig for vedlikehold, reparasjon og utskifting av sluk.


    6.6 Det må sendes inn plantegninger til styret til vurdering ved ombygging av leiligheten.

    All beboelse (hus, leiligheter etc.) skal tilfredsstille offentlige bestemmelser.
    Her stilles det krav til: Ventilasjon, lysinnfall, friareal (stue m/møblement), rømningsvei etc.


    6.7 Det er forbudt mot fjerning av radiatorer/tilknyttet rørføring.

    (Unntak radiator på forrom/bad).
    Ovennevnte elementer eies av Linderudveien Boligsameie.


    6.8 Det er forbudt å øke kapasiteten på strøm av hovedsikring inn til leilighet.

    Samtlige leiligheter er utstyrt med hovedsikring på 25 Amp. Hovedsikring (i tavlerom i kjeller) og stigeledning til en oppgang er dimensjonert tilsvarende, basert på 8 leiligheter.

    Hvis hovedsikring for leiligheten strømmessig økes til nivå over 25 Ampere kan en i perioder med større behov for strøm (f.eks. juletider og i andre perioder om vinteren) risikere at hovedsikring til oppgangen faller ut og dermed gjør en hel oppgang strømløs.


    6.9 Det er forbudt å montere elektriske vifter på kjøkken/bad.

    Ventilasjonssystemet er basert på naturlig oppdriftsventilasjon gjennom luker på bad og kjøkken. Det er ikke tillatt å montere elektriske vifter på kjøkken/bad som koples til luftepipene/avtrekkskanalene. Det er kun tillatt med kullfilter i vifte kjøkken.
    Dette for å unngå problemer med bl.a. luktesmitte, det er viktig at anlegget benyttes slik som forutsatt.

  • De andre sameierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot sameieren som følger av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet da tvangsdekning besluttes gjennomført.

    Som sikkerhet for sameiernes forpliktelse til å dekke andel av felleskostnadene har sameiet betinget seg panterett med kr 20.000,- i hver seksjon. Panteretten er tinglyst som heftelse på seksjonene. Den har prioritet uten opptrinnsrett etter 90 % av seksjonenes lånetakst til enhver tid.

  • Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet.

    8.1 Berammelse og innkalling

    Ordinært sameiermøte skal holdes hvert år innen utgangen av april måned. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Årsberetning, regnskapsoversikt og revisjonsberetning skal tilstilles alle sameiere med kjent adresse senest en uke før det ordinære sameiermøtet. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i sameiermøtet.

    Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig eller når minst 32 sameiere krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

    Innkalling til sameiermøte skal skje med minst åtte og høyst tjue dagers varsel. Ekstraordinært sameiermøte kan, når det er nødvendig, innkalles med kortere varsel, dog minst tre dager. Styret har ansvar for innkalling til ordinære og ekstraordinære sameiermøter.

    Innkallingen skal skje skriftlig. Når en sameier ikke selv bruker seksjonen, skal innkallingen sendes til den postadresse som sameieren har oppgitt. Innkallingen skal bestemt angi de saker som det skal treffes vedtak om i sameiermøtet. Det kan ikke treffes vedtak i noe anliggende som ikke er angitt i innkallingen. Saker som en sameier ønsker behandlet i det ordinære sameiermøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det innen den fastsatte frist. Skal et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen eller i et vedlegg til innkallingen.

    8.2 Deltakere

    Styremedlemmer, forretningsføreren og revisor har rett til å være til stede i sameiermøtet og til å uttale seg. Styrelederen og forretningsføreren har plikt til å være til stede.

    Sameierens ektefelle, samboer eller et annet medlem av sameierens husstand har rett til å være til stede og til å uttale seg.

    En sameier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst til¬bakekalles.

    Enhver sameier har rett til å ta med seg en rådgiver til sameiermøtet. Rådgiveren kan få rett til å uttale seg hvis sameiermøtet gir tillatelse med vanlig flertall.

    8.3 Ledelse og protokoll

    Sameiermøtet skal ledes av styrets leder, med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder, som ikke behøver å være sameier.

    Under møtelederens ansvar skal det føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gjøres av sameiermøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst én sameier, som utpekes av sameiermøtet blant dem som er til stede. Protokollen leses ikke opp ved møtets avslutning, men kopi av den undertegnede protokollen skal tilstilles samtlige sameiere, og protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for sameierne på forretningsførerens kontor.

    8.4 Stemmeberegning og flertallskrav

    I sameiermøtet regnes stemmene etter antall seksjoner, slik at hver seksjon har én stemme.

    Når ikke loven eller vedtektene setter strengere krav, treffes alle vedtak med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.

    Avgjørelser som kan tas av et vanlig flertall i sameiermøte, kan også tas av styret om ikke annet følger av loven eller vedtektene eller sameiermøtets vedtak i det enkelte tilfelle.

    For fastsettelse og endringer av vedtektsbestemmelser kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Likeledes kreves det minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmer for vedtak om:

    a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over van¬lig forvaltning og vedlikehold,

    b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller ut¬vi¬delse av eksisterende bruksenheter,

    c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder sek¬sjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sam¬eier¬ne i fellesskap,

    d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning,

    e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål eller omvendt,

    f) samtykke til reseksjonering som nevnt i § 12 annet ledd annet punktum,

    g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5 prosent av de årlige felleskostnadene.

    For vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter, kreves tilslutning fra samtlige sameiere.

    Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar.

    8.5 Saker som behandles i det ordinære sameiermøtet

    Det ordinære sameiermøtet skal

    1) behandle styrets årsberetning,

    2) behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår,

    3) fastsette budsjett for kommende år,

    4) velge styreleder når lederen er på valg,

    5) velge styremedlemmer som er på valg,

    6) velge varamedlemmer til styret som er på valg,

    7) velge revisor når den tidligere revisor skal fratre,

    8) behandle forslag fra styret og

    9) behandle andre saker som er nevnt i innkallingen.

  • 9.1 Styrets oppgaver

    Sameiet skal ha et styre som skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov og vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Ved utførelsen av sitt oppdrag kan styret treffe vedtak og sette i gang ethvert tiltak som ikke etter loven eller vedtektene skal vedtas av sameiermøtet.

    9.2 Valg av styre

    Styret skal bestå av fem medlemmer. Styrets leder velges særskilt. I forbindelse med valgene fastsetter sameiermøtet tjenestetiden for det enkelte styremedlem. Hvis det ikke fastsettes en bestemt tjenestetid, er et styremedlem valgt for to år. Maksimal sammenhengende tjenestetid i styret er 5 år. Før vedkommende er valgbar på ny må det gå minst 2 år.

    Styremedlemmene behøver ikke å være sameiere.

    Valgkomiteen skal bestå av 3 (tre) medlemmer. Samtlige medlemmer skal være eiere av leilighet og være fastboende innen sameiet.

    Forslag på medlem(mer) skal fremmes av styret i innkalling til ordinært årsmøte for Linderudveien Boligsameie.

    9.3 Styremøter

    Styrelederen har ansvar for at styremøte holdes så ofte som det trengs. Styremøtet skal ledes av styrets leder. Hvis styrelederen ikke er til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder.

    Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene (eventuelt varamedlemmene) er til stede. Vedtak kan gjøres med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene (eventuelt varamedlemmene).

    9.4 Ugildhet

    I styremøte kan et styremedlem ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en framtredende eller personlig særinteresse i. Det samme gjelder for forretningsføreren.

    9.5 Representasjon

    Styret representerer sameierne og forplikter dem ved underskrift av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap i saker som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, herunder vedtak som er truffet av sameiermøtet eller styret.

    I saker som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, kan forretningsføreren representere sameierne på samme måte som styret.

  • Sameiermøtet kan med vanlig flertall vedta at sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer, fastsetter deres lønn og instruks, og fører tilsyn med at de oppfyller sine plikter. Det er dessuten styret som eventuelt sier opp eller gir forretningsfører og funksjonærer avskjed.

  • Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskap for foregående kalenderår skal legges fram i det ordinære sameiermøtet.

    Revisor, som skal være statsautorisert eller registrert, velges av sameiermøtet og tjenestegjør inntil annen revisor er valgt.

  • 12.1 Pålegg om salg

    Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Pålegg om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt.

    Er pålegget ikke etterkommet innen fristen, kan seksjonen kreves solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg, så langt de passer.

    12.2 Krav om fravikelse (utkastelse)

    Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Denne regelen kommer også til anvendelse i forhold til bruker som ikke er sameier (leier eller annen bruker).

    * * *

    For øvrig kommer lov om eierseksjoner av 16. juni 2017 nr. 65 til anvendelse.

 

Vedtektene kan lastes ned her: